Israa Mahameed er årets debutant på Høstutstillingen: «En vakker premie for år med dedikasjon, tårer, tretthet, søvnløse netter, utholdenhet og utvikling» 13.09.2024

– Å etablere seg som kunstner i Norge med palestinsk bakgrunn har vært en spesielt utfordrende prosess, men jeg har jobbet utrettelig i 10 år for å finne min plass i det norske kunstmiljøet. Denne prisen er ikke bare en hyllest til det spesifikke verket, men også en vakker premie for år med dedikasjon, tårer, tretthet, søvnløse netter, utholdenhet og utvikling. Det er inspirerende, ikke bare for meg, men også for de som stoler på meg og har sagt til meg ved mange anledninger at jeg er deres stemme. Med denne prisen føler jeg at deres stemme har blitt hørt, sier Israa Mahameed.

Hun får prisen for videoverket A Random 13 Minutes. Installasjonen er del av et større prosjekt der Mahameed utforsker det kollektive traumet det palestinske folket har lidd under i flere generasjoner. Publikum får høre en intim telefonsamtale mellom Israa Mahameed og moren hennes. Den ene enden av samtalen finner sted på morens kjøkken i gamlebyen i Nablus, et av de mest anspente stedene i Palestina. Uroen reflekteres gjennom bakgrunnslydene fra byen utenfor vinduet, mens moren står og gjør oppvasken. På den andre enden står datteren i stuen sin i Kristiansand, et av de tryggeste og mest fredelige stedene på jorden.

«Årets debutantprisvinner overbeviste juryen med en videoinstallasjon som umiddelbart tar oss til et gjenkjennbart privat rom, samtidig som vi er direkte inne i et av de mest anspente og krigsherjede områdene i Palestina», heter det i juryens begrunnelse.

De menneskelige lidelsene har blitt ignorert

A Random 13 Minutes handler ikke bare om en tilfeldig hendelse, men om de små øyeblikkene i hverdagen som bærer på en enorm tyngde. Disse 13 minuttene speiler de komplekse og ofte uuttalte virkelighetene i en palestinsk mors liv, under okkupasjonens daglige undertrykkelse.

– Det som berører meg dypt, er den timingen av telefonsamtalen som utgjør grunnlaget for verket – denne tidsmessige sammenhengen gir verket en dypere resonans, og minner oss om de brutale kontrastene mellom livene til de som forbereder seg på feiring, og de som lever i konstant frykt og undertrykkelse. Denne forbindelsen mellom tid og trauma, spesielt når vi tenker at denne samtalen ble tatt opp omtrent 10 måneder før folkemordet i Gaza, står som et varsel om de menneskelige lidelsene som har blitt ignorert, og det understreker behovet for å åpne øynene for de grusomhetene det palestinske folket har vært utsatt for, ofte uten at verden har lyttet, sier Mahameed.

– Å delta på Høstutstillingen representerer for meg en viktig milepæl og en anerkjennelse som kunstner. Denne prestisjefylte plattformen gir meg styrke til å fortsette å skape meningsfull kunst med kraftfulle budskap. Den åpner dører til nye arenaer og muligheter hvor jeg kan vise fram arbeidet mitt i fremtiden, og dermed nå ut til et bredere publikum. Dette er avgjørende for å kunne fremme debatt og oppmuntre til kritisk tenkning rundt viktige temaer som kollektive traumer, apartheid, etnisk rensning og folkemord.