Hans Ragnar Mathisen får Rune Brynestads minnestipend 30.06.2024

– For meg som profesjonell kunstner betyr det en solid anerkjennelse av mitt arbeid gjennom flere tiår, og en bekreftelse at det er snakk om kvalitet, sier Hans Ragnar Mathisen, også kjent som Keviselie. 

Norske Billedkunstneres (NBK) stipendkomité kaller arbeidene hans «ikoniske og av svært god håndverksmessig kvalitet», og trekker spesielt frem hvor viktig kunstnerskapet er som inspirasjon kunstnere både med og uten samisk tilknytning. 

«Måten Mathisen har satt søkelys på bevisst undertrykkelse av samisk språk og kultur, og hvordan dette har hatt ringvirkninger internasjonalt,samt hans arbeid som brobygger mellom urfolk globalt er av stor betydning. Hans arbeider har bidratt til at flere oppdager sin egen identitet og sitt eget språk, noe komiteen ser som en særskilt styrke i kunstnerskapet», heter det i komiteens begrunnelse.

– Jeg håper og tror at mitt kunstnerskap vil være til inspirasjon og oppmuntring for yngre kunstnere og alle unge som søker etter sin plass i samfunnet, spesielt for de med samisk bakgrunn i hele Sápmi, (i Norge, Sverige, Finland og Russland) men også andre uansett etnisitet, sier mottakeren. 

I liket med sin slektning og avdøde kunstnerkollega John Andreas Savio, har også Mathisen vært opptatt av orientalsk kunst, og fulgt opp dette som kunstner. 

– Det har ført til mange reiser i Europa, Asia, Australia, Aotearoa (New Zealand) Sørøst-Asia, Afrika og Nord-Amerika, først ved at jeg brukte mitt stipend ved fullføringen av Kunstakademiet men også under pauser i denne utdanningen, forklarer Mathisen. 

–  Mens andre studenter brukte pengene til å reise korte turer i Europa, eller til å bygge atelier, valgte jeg å reise så langt som mulig, og reiste med transsibirske jernbane i ni døgn, helt til Øst-Asia. Kunstnerkollega Marit Bockelie fra Tromsø var med på denne turen. Det var er stor opplevelse. Da de andre dro tilbake, ble jeg igjen og fortsatte. 

Mathisen reiste også med musikk- og teatergruppen «Song of Asia», fra Canada til Los Angeles, så videre til Stillehavet. I 1977 gikk turen til India og Burma. 

– Jeg påtok meg å fremme deres sak internasjonalt. Lignende var tilfellet med Pakanyaw/Karen-folket i Thailand og Burma. Under alle disse reisene intervjuet jeg folk og tegnet dem i mine skissebøker, sier han. 

Mye av dette arbeidet ble publisert i lokale aviser i Troms og Finnmark, den han på den tiden fungerte som frilansjournalist.

Bevaring av samisk språk

Mathisen begynte sin profesjonelle karriere høsten 1969 da han ble antatt på den regionale nordnorske kunstutstilling i Tromsø. Året etter stilte han ut ved Høstutstillingen, og begynte på malerlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo i 1971. Fra 1973 til 1979 studerte Mathisen maleri og grafikk ved Statens Kunstakademi. I 1974 begynte Mathisen sitt arbeid med samiske kart, som avbilder områder i Sápmi med sine historiske samiske stedsnavn. På den måten har han bidratt til bevaringen av samisk språk, og skapt oppmerksomhet rundt den historiske og samtidige tilstedeværelsen av samer i Norge.

Spiller på symboler og assosiasjoner til det historisk samiske

I 1978 var Mathisen en av åtte unge kunstnere som det året stiftet Mázejoavku, eller Masi-gruppen – det som skulle bli forløperen til Samisk kunstnerforbund. Gruppen sto for en ny og moderne retning innen samisk kunst, og hadde en definerende rolle i innkjøpet av samisk samtidskunst til De Samiske Samlinger i Karasjok. På 90-tallet begynte han med arbeid tematisk knyttet til runebommen, og dette innenfor grafikk som medie. Hans grafiske arbeider spiller ofte på symboler og assosiasjoner til det historisk samiske, men også det rettighetspolitiske rundt det samiske, og urfolksrettigheter mer globalt. Siden 00-tallet har Mathisen fortsatt med sitt kunstneriske arbeid knyttet til samisk, kultur og identitet. Han har også arbeidet med kart for andre urfolksgrupper, for eksempel i Yakutfolket, og Nenetsere i dagens Russland, samt taiwanske urfolk for å nevne noen. 

Bygget opp et helt billedspråk

«Mathisens kunstneriske praksis er i stadig bevegelse, tross hans høye alder. Gjennom sin lange fartstid som kunstner har han gjort viktig arbeid knyttet til det å både bevare, men også utvikle den samisk-historiske symbolikken, som man blant annet finner i hans arbeider med runebommen. Også hans symbolbruk med utgangspunkt i og referanse til historiske hendelser og gjenstander, har vært med å bygge opp et helt eget billedspråk, som preges av et distinkt poetisk uttrykk. Komiteen mener Mathisen sitt kunstneriske uttrykk på særegent vis evner å få fram et viktig budskap samtidig som at det åpner opp for videre refleksjon hos betrakteren, og at nettopp dette er en bærende kvalitet som er like tydelig og aktuell i dag som ved begynnelsen av kunstnerskapet», uttaler komiteen.

Rune Brynestads minnestipend er Norges mest høythengende stipend for kunstnere, og deles hvert år ut til en som har utmerket seg med et eksepsjonelt kunstnerskap. Det er opprettet av Billedkunstnernes Vederlagsfond til minne om Rune Brynestads (1935–1983) innsats for å virkeliggjøre fondet, og innstilles av Norske Billedkunstneres stipendkomité. Stipendet utgjør 450 000 kroner i 2024.