Fri fagfellevurdering! 15.06.2018 Fra styreleder

Med ny kulturminister og ny plattform for kulturpolitikken, er det håp om en omkamp for oppnevningsretten til stipendkomiteene. Som leder i Kunstnernettverkets kunstnerpolitikkutvalg kan jeg si at NBK vil fortsette å stå i bresjen for dette arbeidet – på vegne av de 29 000 medlemmene i nettverket. Målet er i første omgang å stoppe hastebehandlingen av en forskriftsendring som gjelder oppnevningsretten, igangsatt av Helleland-regjeringen.

Kunstneroppropet 26. oktober i fjor var vellykket: Tre av fire krav gikk igjennom i budsjettbehandlingen for 2018. NBK har snakket mye om kunstnernes kår i media, men siden budsjettet ble fremlagt har debatten spesielt dreid seg om dette: Oppnevningsretten til statlige stipendkomiteer. Spørsmålet om hvem som skal oppnevne var ikke i utgangspunktet ment å inngå i budsjettbehandlingen, men var del av informasjonen i proposisjonen fra regjeringen til Stortinget. Likevel ble dette den heteste fagpolitiske saken på feltet.

Rundt årsskiftet kom signalene om at kulturminister Linda Hofstad Helleland ville gjennomføre to endringer i forskriften for Statens kunstnerstipend. Andre oppdrag som tidligere var gitt til Utvalg for statens kunstnerstipend ble utsatt, blant annet sammenslåingen av komiteer og kvotefordeling. I budsjettforliket (S14) før jul ble det bestemt at det skal lages ny kunstnermelding – den første på 20 år – i kjølvannet av den allerede igangsatte kulturmeldingen. Nå ser det ut til at saken om stipendordningene tas inn i arbeidet med kunstnermeldingen. Men to punkter gjenstår – lønnsreform og oppnevningsrett.  I et møte med tidligere kulturminister tidlig i januar fikk vi bekreftet at departementet vil gjennomføre en en ekstra rask behandling av forskriften for disse to punktene. Utvalget får oppdraget, og høringsfristen er kort.

Nå ser det ut til at saken om stipendordningene tas inn i arbeidet med kunstnermeldingen.

Den ene forskriftsendringen er ønsket, for den vil gjøre det mulig å innfri den treårige lønnsreformen for garantiinntekt (GI) og tiårige stipend i år. Det betyr at kunstnere innenfor disse ordningene, de som får tildelt stipend for etablerte kunstnere eller for seniorkunstnere i søknadsrunden for 2018, får et lønnshopp til omlag 261 000 kroner i året. Uten forskriftsendringen ville midlene som ble avsatt til dette gjennom budsjettavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti, blitt til nye hjemler. Økningen av stipendene til et nivå som tilsvarer 50 prosent av en gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge er en seier. Det er helt i tråd med vårt felles statsbudsjettinnspill på det visuelle feltet, og et konkret resultat fra intensivt lobbyarbeid på Stortinget.

Det andre punktet gjelder oppnevningsretten; Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk dessverre ikke flertall for forslaget om å sikre kunstnerne oppnevningsretten. Og Venstre og Kristelig folkeparti brukte ikke instruksjonsretten over regjeringen i dette spørsmålet. De kom imidlertid med en merknad, og uttrykte: “Disse medlemmer er sterkt kritiske til at det foreslås endringer i gjeldende ordning for oppnevning til stipendkomiteene, og mener at departementet burde vente med eventuelle endringer til Utvalget for statens kunstnerstipend kommer med sine anbefalinger i en helhetlig sammenheng.”(14 S, side 72). Merknaden blir svært viktig nå som Trine Skei Grande har ministerposten.

Både organiserte og ikke-organiserte kunstnere og andre kulturarbeider står sammen om å verne om fagfellevurderingen og prinsippet om armlengdes avstand. Kunstner Victoria Pihl Lind har startet en underskriftskampanje som vil synliggjøre dette, og jeg oppfordrer alle medlemmer om å støtte dette gode initiativet. Underskriftene vil overrekkes kulturministeren personlig.

NBKs styre anser saken om oppnevningsretten som noe av det viktigste vi jobber med fagpolitisk fremover, og medlemmene skal føle seg trygge på at organisasjonen arbeider for å sikre at den blir hos kunstnerne.