Fagpolitisk agenda: «Ytringsfrihet henger sammen med arbeidsvilkår og inntekt» 21.02.2020

Styreleder Ruben Steinum.

Året har bare så vidt begynt, men allerede nå ser vi at samtaler om kunstnerisk ytringsfrihet – i likhet med hele fjoråret – vil prege også 2020.

Billedkunst vil undersøke tematikken gjennom alle årets utgaver, kunstnermeldingen kommer i årets første kvartal, og i mars skal en lang rekke kunstnerorganisasjoner markere den kunstneriske ytringsfriheten sammen med SafeMuse.Regjeringen skal dessuten oppnevne en ny ytringsfrihetskommisjon (den forrige leverte sin rapport i 1999). Med utgangspunkt i grunnlovens § 100, som skal sikre ytringsfrihet, vil den nye kommisjonen utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske vilkårene for ytringsfrihet i dagens samfunn. De skal også vurdere særlige vern av kunstneriske ytringer, samt tiltak for å sikre og fremme kunstnerisk ytringsfrihet.

Det er et velkomment tiltak siden det er et åpenbart behov for å se på hvordan kunstneriske ytringer vernes per i dag, og ikke minst hvordan dette bør foregå i fremtiden. Kunstnerne må kunne skape og utøve kunsten sin fritt, uten trusler og forfølgelse. Vi kan ikke akseptere at politikere som er uenige i budskap, virkemidler eller kunstnerisk form, setter kunstnere og kunstinstitusjoner under press. De lovgivende myndigheter skal ikke overstyre uavhengige, kunstfaglige beslutninger om fordeling av offentlig finansiering.

Behovet for å bedre kunstneres inntekter er veldokumentert, og kunstnernes dårlige økonomiske vilkår står i veien for reell ytringsfrihet.

Dette er en grunnleggende rettighet og forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn. Men vel så viktig er det å sette fokus på hvilke konsekvenser kunstnernes prekære økonomiske arbeidsvilkår har for den kunstneriske ytringsfriheten. Kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida slår fast at det såkalte infrastrukturkravet i grunnlovens § 100, som ble innført i 2004, innebærer at «staten pliktar å medverke aktivt til etablering og drift av kanalar ut i det offentlege rommet», og videre at: «Statens oppgåve med dette er utvida frå passivt å avstå frå inngrep i ytringsfridommen til aktivt å leggje forholda til rette for ytringsfridom.» (Kulturdepartementet, 2018, s. 17)

Forankringen av statens forpliktelser i kulturmeldingen er lovende. Men på samme tid er kulturmeldingen nærmest blottet for formuleringer om kunstneres arbeidsvilkår eller sosial og økonomisk likhet som forutsetning for et velfungerende demokrati og ytringsfrihet.

Forsker Arne Holm tar opp problemstillingen i rapporten Visuell kunst i norsk forvaltning på oppdrag for Kulturrådet. Han skriver blant annet at «visuell kunst som politikkfelt er sterkt underfinansiert når det kommer til å sikre visuelle kunstnere et rimelig inntektsgrunnlag for det arbeidet de utfører. I dette ligger den kanskje største trusselen mot visuell kunst som en demokratisk og fri ytringsarena.» (Holm & Monkerud, 2019, s. 8)

Behovet for å bedre kunstneres inntekter er veldokumentert, og kunstnernes dårlige økonomiske vilkår står i veien for reell ytringsfrihet. Nødvendigheten av å organisere seg som yrkesgruppe er blitt tydeligere, og solidariteten kunstnere imellom er dermed avgjørende. Dette angår oss alle – på tvers av kunstnerisk overbevisning, bosted, identitet og opphav. Derfor er det viktig at vi står sammen. Ansvaret er for stort til å legges på den enkelte kunstner alene: Det er i fellesskap vi kan bedre de grunnleggende vilkårene for å kunne praktisere som kunstner og å kunne leve av kunsten. Jeg er overbevist om at det er slik vi best sikrer kunstnerisk ytringsfrihet.

Fagpolitiske oppdateringer

I desember ble Y-blokka kåret til et av de mest truede kulturarvminnene i Europa av kulturvernorganisasjonen Europa Nostra. Den påfølgende debatten om rivingen av blokka, utløste et ønske fra mange om aksjonisme. Blant annet tok flere kunstnere til orde for kunstnerboikott ved å frastå fra all kunstnerisk produksjon, salg og formidling av kunst til det nye Regjeringskvartalet hvis Y-blokka rives. Norske Billedkunstneres (NBK) styre står samlet om standpunktet om at Y-blokken må bevares, og at ansvaret ligger hos beslutningstakerne. Styrets beslutning om å ikke oppfordre til boikott ble forankret i hele organisasjonen, gjennom en demokratisk prosess som involverte innspill fra grunnorganisasjonene. Boikott kan være et effektivt virkemiddel for å oppnå politiske endringer, og har vist seg nyttig og nødvendig i tilfeller der andre virkemidler ikke fører frem. En boikott må ramme de som skal ansvarliggjøres, og den må tre i kraft på et tidspunkt der boikotten vil kunne føre til en ønsket endring. Den foreslåtte boikotten, etter en eventuell riving, vil etter vår vurdering hovedsakelig ramme kunstnerne og publikum.

Kulturrådet slapp i desember nyheten om at rådet har samlet en rekke personer fra kulturfeltet i en tenketank som skal bidra til å «belyse hele økosystemet i kulturøkonomien i årene som kommer, og se institusjonsfeltet, kunstnerøkonomien og kulturell og kreativ næring i sammenheng.» Ruben Steinum tok til orde for at kunstnerne må inkluderes i utformingen av god kunstnerpolitikk. «Mangelen på representasjon fra kunstnerorganisasjonene er alvorlig. Dette fremstår ekstremt interessevridd og det er bekymringsverdig», uttalte han i en pressemelding fra NBK. Sammen med Kunstnernettverket skrev NBK i Klassekampen, 24. Januar 2020, at: «Sammensetningen av tenketanken bryter trepartssamarbeidsmodellen som vi har i resten av samfunnet, og utvalget fremstår som interessevridd.» Steinum la også til at kunstnerorganisasjonene forventer å bli inkludert: «Hvis ikke fremstår tenketanken uten legitimitet.»

Onsdag 22. januar møttes styreledere og daglig ledere for fagorganisasjonene hos NBK til innspills- og dialogmøte om aktuelle temaer, herunder arbeidet med utstillingsøkonomien, regionreformen og offentlige innkjøp.

Sammen med andre representanter fra Kunstnernettverkets utvalg for trygd og pensjon, var daglig leder Gyrid Garshol nylig på innspillsmøte hos Finansdepartementet. Utvalget henviste til departementets arbeid med egen pensjonskonto, og anmodet at man i det strukturelle grunnlaget som nå legges, må tenke lengre og bredere: Fremtidens ordninger må muliggjøre at man kan samle alle «drypp» av pensjonsinntekter på ett sted, og uavhengig av tilknytningsform.

I løpet av januar og februar har NBK sendt høringssvar om stipendkvoter for statens kunstnerstipend og høringsuttalelse om gjennomføring av EUs direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning (CRM-direktivet).