Over to sider i Klassekampen 10. januar lanserte Andreas Breivik forslaget om at statlige midler til kunstnere heretter bør fordeles i et slags søknadslotto. Kvalitetsvurderingene til stipendkomiteene er så «ulne og vanskelige å gjøre rede for» at arbeidet de er satt til å gjøre er umulig, skriver han, og gjør dermed sin egen jobb som kunstkritiker overflødig.
Det er med kunst som med andre fag. Det er fagfeltet selv som «best definerer grensene for hvilke kriterium som er viktige for kvalitets- og profesjonalitetsvurderinger av kunst», som det heter i stortingsmeldingen “Kunstnarkår”.
Breiviks oppramsing av kriterier – kunstutdanning, aktiviteter som utstillingsvirksomhet, visningsavtaler og samarbeid med andre kunstnere – er alle elementer komiteen vektlegger. Bildedokumentasjon, kunstnerisk aktivitet og søknadstekst vurderes helhetlig. Bred faglig spredning blant komiteens ti medlemmer, samt spredning i sosiale variabler, sikrer en grundig behandling. Som fagfeller er medlemmene kjent med at egen kunst kan være utfordrende å beskrive med ord. Men det er heller ikke søknadsteksten som skal vurderes, men kunstnerskapet og kunsten som teksten omhandler. Men det er også rimelig å forvente at en er i stand til å formulere noen ord om kunstneriske planer, dersom en søker staten om et stipend som tilsvarer 50 prosent av gjennomsnittlig norsk lønn i ett til ti år.
Stipendkomiteens sekretariat sørger for at alle søknadene likebehandles. Ved oppstart gjøres grundige habilitetsvurderinger i samråd med NBKs jurister. Er det habilitetsutfordringer trer komitemedlemmet ut av rommet når stipendsøknaden behandles.
Nær 90 prosent får avslag når de søker et av statens kunstnerstipend. Det kan gi grobunn til misnøye og en skepsis til selve innretningen. Men fagfellevurdering og kunstnerorganisasjoners forvalting av stipender på vegne av Statens kunstnerstipend bidrar til nødvendig maktspredning. Nettopp fordi mye av makten på kunstfeltet ligger til museenes ledere og kuratorer, og ikke minst til kritikere som velger hvilke kunstnerskap som synliggjøres i media.