Enkeltpersonforetak inkludert i regjeringens forslag til strømstøtte, men forbeholdene er mange: – De som trenger det mest kommer nok en gang dårligst ut 16.09.2022

Styreleder i Norske Billedkunstnere, Geir Egil Bergjord

– Det er gledelig at det endelig skjer noe, men ordningen har for mange fallgruver, sier Geir Egil Bergjord. Han mener man som enkeltpersonforetak og leietaker uten penger til å investere, får lite uttelling av ordningen.

Regjeringen, sammen med NHO, LO og Virke, kom i dag med forslag til en ny ordning til strømstøtte for bedrifter. Ordningen, som også inkluderer enkeltpersonforetak, baserer seg på å gi støtte til dem som har mulighet til å gjennomføre strømsparende tiltak og investeringer.

Styreleder i Norske Billedkunstnere, Geir Egil Bergjord er glad for at enkeltpersonforetak inkluderes i ordningen, men er ikke bare positiv til forslaget regjeringen la frem i dag. Han mener måten ordningen er satt opp vil gjøre det vanskelig for mange kunstnere å få tilstrekkelig støtte.

– Dessverre er en støtte på 25% smertelig lite i møte med de dramatiske økningene vi nå ser i strømutgiftene.

– For kunstnere vil det bli vanskelig å få mer enn denne minstesatsen, da små foretak hvor husleie og strøm utgjør en stor del av økonomien vil ha manglende evne til å investere i de nødvendige ENØK-tiltakene som utløser større støttebeløp.

Avhengig av lave leiepriser

Delen av støttepakken som omhandler direkte strømstøtte har regjeringen kalt «Energitilskudd», og er en ordning som gir støtte til alle som kan vise til arbeide for energieffektivisering av sin bedrift.

Ordningen vil gi 25% støtte av strømkostnaden over 70 øre pr. kw/t. til alle, så lenge bedriften kan gjennomføre en «energikartlegging» av bedriften. Har man mulighet til å gjennomføre noen av disse tiltakene stiger støtten til 45%, samtidig som inntil 50% av investeringen dekkes av ordningen.

Lite energieffektiv bygningsmasse er en av grunnene til at kunstnerne nå rammes ekstra hardt, påpeker Bergjord, men det er flere ting som taler imot at slike investeringer vil bli gjennomført.

– Vi har for eksempel mange eksempler på korttidskontrakter i rivningsklare bygg, både i kommunale og private bygg. Da er det tvilsomt om huseier vil være interessert i store ENØK-investeringer. Kunstnere har gjerne en usikker og bølgende økonomi, og balanserer ofte uteblivende inntekter ved å holde leieutgiftene så lave som mulig. For mange kunstnere er det dette som må til for å få økonomien til å gå rundt.

Denne tendensen gjør ifølge styrelederen at selv om flere kunstere lever under spartanske forhold, er de likevel svært økonomisk utsatte, da krisen rammer utgiftene heller enn inntektene.

– Behovet for lave utgifter har nok ført til at mange kunstnere nå rammes ekstra hardt av ekstremt høye og uforutsigbare strømutgifter.

Utfordringer med individuell avlesning

Det er heller ikke alltid like lett for den enkelte å begrense egne strømutgifter.

– Vi ser mange eksempler på at fellesateliér har en felles strømmåler, og i noen tilfeller bare en strømmåler på hele bygget, gjerne delt med både andre kunstnere og bedrifter. I en slik situasjon er det umulig for den enkelte kunstner å selv kontrollere strømbruken for unngå høyere utgifter.

De med svakest økonomi har ikke mulighet til å gjøre de investeringene som trengs for å få nødvendig støtte. De som trenger det mest kommer nok en gang dårligst ut, sier Bergjord.