Mange billedkunstnere opplever honorarforhandlinger som krevende. Samtidig er dette viktig for den enkelte kunstner, og ikke minst helt avgjørende for å sikre bærekraftige arbeidsvilkår i kunstfeltet. Ofte betales kunstnere bare for å stille ut verkene sine, ikke for arbeidet som ligger bak. Institusjoner har gjerne betalt utstillingsvederlag – en kompensasjon for selve visningen av verk – men ikke honorar for arbeidet som gjør utstillingen mulig. Dette er i økende grad en utdatert praksis som velter institusjonens driftskostnader over på den enkelte kunstner.

For å forhandle effektivt må du forstå ikke bare hva du skal be om, men hvorfor du har krav på det.

Tre deler av utstillingsøkonomien

For å forhandle godt, er det nødvendig å skille mellom hva som faktisk betales for.

Utstillingsvederlag er en kompensasjon for:

• framvisning av verk

• at kunstneren ikke kan disponere verket i utstillingsperioden

Dette er regulert gjennom avtaler mellom staten og kunstnerorganisasjonene, og er ikke betaling for arbeid.

Produksjonskostnader dekker utgifter knyttet til å realisere verkene:

• materialer

• verksted og teknisk produksjon

• innleide tjenester

Dette er nødvendige kostnader, men de utgjør heller ikke betaling for kunstnerens arbeidstid.

Honorar er betaling for arbeidet. Det omfatter blant annet:

• idéutvikling og planlegging

• møter og administrasjon

• skisser og romarbeid

• produksjon og tilrettelegging av verk

• logistikk, frakt og montering

• tekst- og bildemateriale

Ved nyproduksjon inkluderer det også arbeidet i atelieret – ofte over lengre tid.

NBKs veiledende honorarsatser

For å gjøre forhandlinger enklere har NBK utviklet veiledende satser:

• Månedssats

  78 520 kroner

  Timessats

  1 170 kroner

  Andre satser

  Artist talk: 3 730–7 450 kroner
  Omvisning: 3 730–7 450 kroner
  Workshop / verksted: 11 980 kroner
  Paneldebatt – deltaker: 3 730–7 450 kroner
  Paneldebatt – leder: 5 860–10 650 kroner
  Foredrag: 5 320–21 300 kroner

Alle satser (med forklaringer) finner du her, og er ment som et utgangspunkt i forhandlinger. NBK har også utviklet verktøy som honorarkalkulator og regnearkmal for å hjelpe medlemmer med å beregne og budsjettere honorar. Utstillingshonorar bør ikke utbetales som en rundsum, og vi oppfordrer utstillere til å bruke vårt skjema når du forhandler utstillingskontrakt, for synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger og ansvarliggjøre kunstinstitusjonene til å honorere arbeidet med utstillingen.

Hvorfor honoraret må være høyere enn en «lønn»

Et gjennomgående problem i forhandlinger er at honorar ofte sammenlignes direkte med lønn. Det gir et misvisende bilde.

Når kunstnere fakturerer, gjør de det som selvstendig næringsdrivende. Det innebærer at kostnader som i et ansettelsesforhold bæres av arbeidsgiver, i stedet må dekkes av kunstneren selv. NBKs satser inkluderer derfor et påslag på 38,8 prosent, som tar høyde for dette.

15,8 % – arbeidsgiveravgift
Når du fakturerer, slipper oppdragsgiveren å betale arbeidsgiveravgift. Samtidig mister du rettigheter som ansatte normalt har gjennom folketrygden.

12,0 % – feriepenger
Selvstendig næringsdrivende får ikke feriepenger. Dette må derfor inkluderes i honorarsatsen.

3,6 % – økt trygdeavgift
Selvstendig næringsdrivende betaler høyere trygdeavgift enn lønnsmottakere.

2,0 % – pensjon
Arbeidsgivere er forpliktet til å betale minimun 2 % i pensjon til ansatte.

0,4 % – yrkesskadeforsikring
Ansatte er dekket av arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, med 0,4 % av årsinntekten. Som næringsdrivende må du tegne dette selv.

5,0 % – administrative kostnader
Dette dekker blant annet regnskap, kontorutgifter og annet administrativt arbeid knyttet til virksomheten.

Dette er ikke et tillegg i egentlig forstand, men en justering som gjør det mulig å oppnå en inntekt på nivå med en lønnsmottaker. Påslaget skal ikke spesifiseres på fakturaen, men være en del av den samlede honorarsatsen.

Når argumentene kommer

De fleste kunstnere møter de samme innvendingene. Her er noen eksempler:

«Vi har ikke budsjett til honorar»

Da er det relevant å synliggjøre hva arbeidet faktisk innebærer:

«Det høres ut som dere er under stort press for å få budsjettet til å gå opp. Men NBKs satser reflekterer det faktiske arbeidet som kreves. Hvordan skal jeg kunne levere en profesjonell utstilling av dette omfanget uten finansiering av arbeidstimene?»

«Dette gir deg god eksponering»

Synlighet kan ha verdi, men den erstatter ikke betaling:

«Jeg er enig i at synlighet er verdifullt. Men eksponering er et resultat av arbeidet, ikke betaling for det. Banken min godtar ikke eksponering som betaling for husleie. Vi må finne en økonomisk løsning som gjør dette bærekraftig.»

«Dette er vår faste sats»

«Jeg forstår behovet for konsistens. Men dette prosjektet krever [X] timer montering utover standarden. Jeg foreslår at vi beholder standardsatsen, men legger til et eget honorar for ‘teknisk assistanse’ for de ekstra timene.»

Før du går i forhandling

Forhandlinger blir enklere når premissene er tydelige. Det innebærer å:

• ta utgangspunkt i veiledende satser

• beregne reell tidsbruk, inkludert alt arbeid før og etter utstillingen

• sette seg inn i oppdragsgiverens økonomi

• definere hva som er et akseptabelt nivå

• vite hvor grensen går for å takke nei

Å vite hva du faktisk selger – tid, kompetanse og arbeid – er avgjørende.