«Det kreves relevant kunstutdanning for å fostre kunstnere som kan lykkes nasjonalt og internasjonalt» 13.02.2025 Debatt

I et debattinnlegg om kunstutdanning henviser Maria Weum til uttalelser jeg kom med på Dagsnytt 18. Blant annet skriver hun at jeg mener «klassiske malere kan utvikle seg uten egen linje eller professorer i klassisk kunst». Som styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK)  blander jeg meg ikke inn i ansettelser ved norske kunsthøyskoler, og mine svar i Dagsnytt 18 var rene faktaopplysninger om hvordan undervisningsopplegget ved kunsthøyskolene har endret seg siden 90-tallet. Studieløpet ved kunsthøyskolene er i dag delt opp i bachelor- og masternivå i tråd med internasjonale standarder for utdanning. NBK har ingen påvirkningsmulighet på disse prosessene. Det NBK er opptatt av er at utdanningen holder et høyt faglig nivå og at undervisningen er relevant for studentene. 

Det er viktig at kunsthøyskolene ansetter og bruker aktive kunstnere i undervisningen, og at realkompetanse sidestilles med akademisk kompetanse. NBK er også opptatt av hva som vil gagne kvaliteten på kunstutdanningene og billedkunstfeltet i størst grad, og ser at bruk av åremålsstillinger bidrar til å holde kunstutdanningen aktuell og å fange opp strømninger i tiden. Kunstfeltet endrer seg stadig. Da jeg startet å arbeide med fotografi på begynnelsen av 90-tallet, var det knapt ansett som kunstform i Norge. Få år senere var det det hotteste av alt, og maleriet ble erklært dødt. Senere har maleriet blitt revitalisert flere ganger, tegning som kunstform har fått sin renessanse, og vi ser at grafikk og tekstilkunst de siste årene har tatt en tydelig plass i samtidskunsten. Det er institusjonenes ansvar – som kjenner feltet – å fange opp studentenes behov og legge til rette for at de kan fordype seg i det de ønsker.

Hva skal en kunstutdanning være?

Weum avslutter innlegget med at «den linjeløse modellen er ikke et godt alternativ for oss som ønsker å lære håndverket». Det er en interessant diskusjon hvor grensegangen mellom håndverk og kunst går, men det er viktig å skille mellom det å være utøvende kunstner eller skapende kunstner. Det å beherske et håndverk kan sammenlignes med å beherske et instrument, men det å komponere eller skape musikken som skal spilles, krever noe annet enn å kunne spille instrumentet. På samme måte som for en komponist, er det essensielt for billedkunstnere å skape sitt eget uttrykk for å lykkes. Det er først og fremst det som forventes at man utvikler i løpet av årene på en kunsthøyskole. 

Samtidskunsten består av svært mange ulike teknikker og uttrykk – inkludert maleri og tegning. Studentene har som oftest gått på en forskole og lært grunnleggende teknikker før de søker seg inn på en kunsthøyskole via opptaksprøve, og har allerede startet prosessen med å utvikle et selvstendig kunstnerskap. 

Det kreves mer enn godt håndverk for å lykkes som kunstner

Odd Nerdrum, som Weum nevner, er ikke kunstner kun i kraft av at han mestrer figurative teknikker. Det er Nerdrums gjenkjennbare og særegne kunstuttrykk som gjør ham til en anerkjent og populær kunstner. Man blir ikke kunstner av å lære et håndverk alene, håndverket er et middel mot målet uavhengig av hvilken teknikk en velger. Veien inn i kunstneryrket er mangslungen og konkurransen om oppmerksomhet i kunstfeltet er hard. Egen skapertrang og -vilje er den viktigste faktoren for å lykkes som kunstner.