I et debattinnlegg om kunstutdanning henviser Maria Weum til uttalelser jeg kom med på Dagsnytt 18. Blant annet skriver hun at jeg mener «klassiske malere kan utvikle seg uten egen linje eller professorer i klassisk kunst». Som styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) blander jeg meg ikke inn i ansettelser ved norske kunsthøyskoler, og mine svar i Dagsnytt 18 var rene faktaopplysninger om hvordan undervisningsopplegget ved kunsthøyskolene har endret seg siden 90-tallet. Studieløpet ved kunsthøyskolene er i dag delt opp i bachelor- og masternivå i tråd med internasjonale standarder for utdanning. NBK har ingen påvirkningsmulighet på disse prosessene. Det NBK er opptatt av er at utdanningen holder et høyt faglig nivå og at undervisningen er relevant for studentene.
Det er viktig at kunsthøyskolene ansetter og bruker aktive kunstnere i undervisningen, og at realkompetanse sidestilles med akademisk kompetanse. NBK er også opptatt av hva som vil gagne kvaliteten på kunstutdanningene og billedkunstfeltet i størst grad, og ser at bruk av åremålsstillinger bidrar til å holde kunstutdanningen aktuell og å fange opp strømninger i tiden. Kunstfeltet endrer seg stadig. Da jeg startet å arbeide med fotografi på begynnelsen av 90-tallet, var det knapt ansett som kunstform i Norge. Få år senere var det det hotteste av alt, og maleriet ble erklært dødt. Senere har maleriet blitt revitalisert flere ganger, tegning som kunstform har fått sin renessanse, og vi ser at grafikk og tekstilkunst de siste årene har tatt en tydelig plass i samtidskunsten. Det er institusjonenes ansvar – som kjenner feltet – å fange opp studentenes behov og legge til rette for at de kan fordype seg i det de ønsker.