Cathrine Alice Liberg får Høstutstillingens grafikkpris: «taktilt og poetisk» 13.09.2019 Høstutstillingen

– Alt jeg vet er at hun ble født i Kina på begynnelsen av 1900-tallet, og at hun var min oldefars konkubine, sier hun.

Den kinesiske kvinnen har ikke etterlatt seg noe som kan fortelle historien om henne. Hverken bilder eller dokumenter eksisterer.

For første gang har Cathrine Alice Liberg brukt en personlig beretning i kunsten sin – en historie om opphavet, om oldemoren. Gjennom årene har oldemoren blitt en stadig mer mytologisk skikkelse for Liberg. Som barn diktet hun opp historier om livet hennes, basert på historier om konkubiner fra kinesiske filmer og bøker.

– Sånn sett føles det mer sårbart å vise det frem, og det er stort for meg at det vises på en så profilert utstilling som Høstutstillingen, sier hun.

For å finne kvinnen hun kun har laget egne historier om, benyttet Liberg digitale midler til å overlappe portrettbilder av seg selv, moren og bestemoren, slik at de tre til sammen dannet et nytt ansikt.

– Håpet var at jeg kunne jobbe meg bakover gjennom generasjonene, «invertere» den genetiske arven og rekonstruere det tapte ansiktet til vår felles mor. Ideen baserte seg på gamle kinesiske forfedreportretter. Disse ble også laget posthumt, og kunstneren måtte derfor studerer ansiktstrekkene til etterkommerne for å gjenskape ansiktet til den avdøde, forklarer Liberg.

Følsomhet til materialet

Sett i forhold til dagens overflod av informasjon, er det tankevekkende at en bare må tre generasjoner tilbake i tid før sporene slutter, sa Gro Finne fra Norske Grafikeres fondsstyre da hun presenterte juryens begrunnelse under åpningsseremonien lørdag.

– Kunstnerens valg av teknikk viser en følsomhet til materialet, der hun med enkle grep, taktilt og poetisk, uttrykker verkets ide, sa hun.

Liberg har trykket portrettene for hånd gjennom fotogravyr – en metode som kan spores tilbake til 1820-tallet – der fotografiet etses inn i en kornet kobberplate, som så svertes inn og føres over på papir i en dyptrykkspresse.

– Ved å etse de tre ansiktene sammen i en kobberplate, forente jeg det som i utgangspunktet var binære koder på en datamaskin sammen til noe permanent og håndfast. Denne gamle analoge teknikken gav også bildene en ny form for aura og nostalgi, og lurte meg nesten til å tro at portrettene av «oldemor» var genuint historiske, sier Liberg.

– Samtidig innså jeg at jeg hadde fått henne til å ligne på en av de mange vakre skuespillerinnene jeg hadde sett på film. Portrettene gjenspeilte min forståelse av kinesisk kultur og baserte seg ikke kun på fakta, men også fantasi og populærkultur.

Ny motivasjon og selvtillit

Norske Grafikeres Fonds grafikkpris på 50 000 kroner er blitt utdelt på Høstutstillingen hvert år siden 2015.

– Denne prisen har betydd helt ubeskrivelig mye, jeg måtte gå en lang tur langs Oslofjorden for å fordøye nyheten om jeg hadde vunnet, sier Liberg.

– Rent økonomisk betyr det at jeg lettere kan klare overgangen fra kunststudent til utøvende kunstner. Rett før jeg vant denne prisen spleiset to vennegrupper av meg på matkurver og overlevelseskurver til bursdagen min – for å hjelpe en kunstnervenn i nød. Pengene som kommer med prisen gjør at jeg nå kan tilbringe store deler av det neste halvåret i grafikkverkstedet og produsere kunst.