– Da jeg gikk på gymnaset i Alta på slutten av 1960-tallet, var Alta en kald plass, den samiske kulturen var ikke synlig, ingen gikk i kofte, ingen snakket samisk. I dag har Alta en voksende samisk bevissthet, folk går i kofte for å vise sin tilhørighet, det samiske språket er til stede og Alta kommune har inngått samarbeidsavtale med Sametinget, sier organisasjonsbygger,
På jubileumsutstillingen 40 jagi på Álttá Dáiddasiida/Alta Kunstforening viser kunstneren Outi Pieski utvalgte verk fra Ládjogahpir Dálvadasas – Foremother’s Horn Hat (2018) – et prosjekt der Pieski ved å ta utgangspunkt i håndverkshistorie undersøker den samiske kulturen og hvordan den blir oppfattet. Pieski har studert den tradisjonelle hornhatten som vanligvis ble brukt av kvinner i store deler av de nordsamiske områdene fram til slutten av 1800-tallet da dette plagget av ulike grunner ble mindre og mindre brukt. Spesielt interessert er hun i hvordan endring i hattens utseende kan reflektere historiske hendelser og endring av samiske kvinners status.
Ládjogahpir Dálvadasas – Foremother’s Horn Hat får stå som eksempel på flere av de problemstillingene kunstnerne på jubileumsutstillingen arbeider med – fornyelse av samiske kunstbegrep og uttrykk slik som duodji, dáidda og dáiddaduodji, gjenoppliving av språk, urfolkstradisjoner og territoriale utfordringer, det siste reflektert i Geir Tore Holm sitt arbeid Retten til landet og til vannet / Vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide (2008–2011).
